Denne artikkelen er ikke publisert på Internett. Jeg har offentliggjort deler av anmeldelsen i henhold til sitatretten. Hele artikkelen kan kjøpes ved henvendelse til Klassekampen.
Klassekampen 24.02.2004:
Uvirkelig virkelighet
"Hva bør kommenteres i forbindelse med romandebutant Thomas Bjørnskau og hans utgivelse reality.no? At boken er en velsmurt, men overflateorientert konseptroman tilpasset tidsånden, en gimmick med enkelte satiriske stikk til reality-konseptet, og at fortelleren i boka sannsynligvis har lest flere aviser, trendmagasiner og internett-hefter enn skjønnlitterære bøker?
...Uten merkbar distanse, men med stadig høyere tempo, vikles ulike korporative miljøer nokså fikst inn i hverandre, i den hensikt å vise oss hvilke flater i det private samfunnet som integreres i offentligheten. Ved å gjøre de fire karakterene til representanter for ulike samfunnslag og instrumenter for ulike typer behov og realiseringsstrategier, klarer boken faktisk å streife noe menneskelig oppi all overflategnukkingen.
...Reality.no kan leses som satire, et stikk til sin samtid, men da tror jeg vi snakker om satire som står over det vi kaller det «folkelige». Det er en viss mennesketype som skildres i boka, en postmoderne, mondén ekstravaganse som de fleste neppe vil kjenne seg igjen i. Mangelen på blygsel pekes på som trendsetteren i boka, og det narrative apparatet i teksten gjør ingenting for å rispe i den overflaten teksten brer seg ut som.
...Det korporative livets tapte uskyld er for lengst et faktum i reality.no, og romanen prøver aldri å gjenopprette denne uskylden. Snarere beskriver den en materiell trang til å oppstå i og bli fabrikkert i den offentlighet som finnes på og omkring Tvet, som jo blir intim og privatisert. Og bokens markering av denne tendensen, at stadig mer av det private blir skyflet ut i det offentlige, er kanskje dens kritiske brodd.
...Reality.no er spådd å bli en snakkis i disse realitetstider. Det er godt mulig at dét slår til, til tross for at romanen egentlig ikke kommuniserer ting vi ikke visste fra før. Selv om mye av det Bjørnskau skriver om har berøringspunkter med ting i vår samtid, gir boken neppe noen utfyllende, enn si nye, innspill i den simulerte virkelighetssjangeren som står så sterkt akkurat nå.
Anmeldt av Morten Auklend, Klassekampen